Kennel Azart Ohoty  –  Азарт Oхоты

Vår avlsfilosofi

Nytt f.o.m. 1. juni 2016:  FINUCH NUCH Ice er lovet bort til to tisper denne sommeren, og dette vil bli siste gang han kan benyttes.  Kennelen har nå vurdert det dithen at ingen av hannene tilhørende Azart Ohoty kennel og Gleizz kennel vil kunne bli benyttet til avl for tisper utenfor kennelen.  Vi vil utelukkende benytte egne hannhunder internt på egne tisper og tisper fra eget oppdrett, forutsatt at de innehar de nødvendige dokumenterte kvalitetene.  Vi benytter oss heller ikke av hannhunder som har noe av det gamle eksisterende blodet i seg, ei heller importer fra Baltikum.  Det er hannhunder som er fullstendig uinteressante for oss.

Kort sagt… Azart Ohoty kennel fokuserer utelukkende på nytt og friskt russisk blod.

La det være helt klart…Azart Ohoty kennel ønsker IKKE å tilpasse rasen «den Nordiske jakten», slik noen raseklubber setter seg som mål om å gjøre med den vestsibirske laikaen.  Vi har mange raser som allerede er tilpasset den. Tvert om, så ønsker vi å bevare de unike egenskapene hundene har med seg i bagasjen fra opprinnelsesområdet i Sibir, der treskjelleregenskapene veier desidert tyngst, sammen med arbeidsviljen og motet.

Kennelen har som mål å avle fram friske hunder, med et førsteklasses eksteriør og stor jaktlyst.

For oss er anatomien uhyre viktig, siden dette representerer hundens evne til rakt og effektivt å ta seg igjennom skogen med et minimum forbruk av krefter.

Vårt generelle inntrykk, etter ha observert avl på rasen i Skandinavia igjennom 30 år, er at den ene faktoren i alt for stor grad ofres til fordel for den andre. Noen tar ikke jaktegenskapene høytidelig nok og ser kun på ekteriøret. Andre igjen går motsatt vei, og tar ikke nok hensyn til det ekteriøre og tenker kun jaktegenskaper.

Begge deler er i våre øyne feil, da dette med jakt og ekteriør går hånd i hånd og bygger den komplette jakthunden.

Et mål enhver oppdretter med ansvarsfølelse for sin rase burde ha.

Det er noen faktorer som vi anser viktige, og som enhver hund, hann eller tispe, må besitte før man i det hele tatt tenker på å bruke dem i avl. Disse faktorene henger sammen:

  • Sunn anatomi
  • Førsteklasses temperament
  • Sterke allsidige jaktegenskaper

For å forklare litt hvorfor disse tingene er så viktige.

Sunn anatomi:

Som nevnt tidligere, så er det dette som er selve drivkraften for hunden og gjør at den uten noe større forbruk av krefter lett tar seg fram i terrenget.

Dårlige vinkler, det være seg fram eller bak, høyt eller lavt på bena, vil begrense hundens evne til å gjennomføre utholdende jakt. For en weekend jeger som jager et par dager i uken, så betyr ikke dette så mye men hvilke behov vi har her er ikke det som skal sette noen standard for rasen. Vi må se på opprinnelsen og innrette oss etter dette. Det er uansett det kennelen gjør og for alltid vil gjøre, og det kommer til å gå som en rød tråd igjennom alt vi foretar oss.

Vi skal utarbeide et kompendie om hvordan anatomien på rasen skal være og gi en litt dypere forklaring i dette temaet.

Førsteklasses temperament:

Enkelt. Alle hunder som benyttes i avl her er vennlige mot mennesker og det er en nulltolerase mot aggresivitet og nervøsitet.

Sterke allsidige jaktegenskaper:

Den vestsibirske laikaen er ikke en jakthund for et bestemt viltslag. Det er en allsidig jakthund som vil jage alt som lar seg stille av en hund i los. Den individuelle jegeren kan være tilhenger av en begrenset bruk, men avl kan ikke innrettes mot et spesielt vilt – her må hele spekteret av den vestsibirske laikaens egenskaper tas med.

Vi som oppdrettere har våre jaktinteresser, men vi prøver uansett å få dokumentert i.h.h.t. den standarden som ble satt for disse hundene for lenge siden. Det medfører mye jobb, men om man planlegger å selge valper til jegere, så er det enhver oppdretters simple plikt å vise at evnene til vestlaikaen er dokumentert så langt som det overhodet er mulig å gå.  Egeninteresser kan ikke begrense dette.

De viktigste tingene vi ser etter i våre avlshunder er:

  • Evnen til å finne vilt (viltfinnerevne)
  • Vilje til å jobbe
  • Mot

Viltfinnerevnen er helt esensiell evne for rasen. Dette viser hvor skarpe sansene til hunden er og hvor effektivt de bruker dem. Den eneste måten å få dokumentert dette på er igjennom jaktprøver på skogsfugl, ekorn eller mår. Disse viltartene er små og veldig dyktige på å forsvinne opp i trærne. Hunden må ha skarpe sanser for å lokalisere dem og ikke minst for å holde fokuset på dem over tid.

Hundens evne til å lokalisere storvilt er for oss ikke et viktig kriterie. Et stort vilt er enkelt for hunden å lokalisere og det er enkelt å følge under flukt. Ingen skarpe sanser trengs, bare vilje til å jobbe og utholdenhet.

Det er på sin plass å stille spørsmålet om hvor mange generasjoner som kan passere uten at dette tas i betrakting, før egenskapene svekkes. Kennelen ser på dette som en nødvendighet og det har høy prioritet.

Viljen til å jobbe kan ses på mange måter. En måte er naturligvis evnen og viljen til å lose over tid, men også kan man se hvordan hund er villig til å jobbe under vanlig søk uten viltkontakt. Hvor raskt og utholdende er hunden under slike omstendigheter?  Går tempoet ned og interessen for å jobbe faller med antall timer uten viltkontakt?  For å si det rett ut, det skal ikke skje.  En hund som etter et par timers jakt slutter å jobbe, har ikke det som skal til for å kunne bli en god jakthund.

Mot måles utelukkende på bjørn. Ingen andre viltarter kan på noen måte komme i nærheten når dette skal dokumenteres. Dokumentasjon på bjørn bak et gjerde eller noen form for mekaniske bjørner av noe slag kan ikke tas i betrakning om man skal vurdere en avlshund.

Ansikt til ansikt – ingen fysisk barriære i mellom. Risikoen må være intakt for at man skal kunne få et innblikk i hvordan hunden er mentalt.

Kennelen følger de russiske tradisjonene for å selektere avlsdyr, noe som har fungert i mangfoldige år. All avl er nåmere basert på importerte hunder i fra Russland, som innehar de nødvendige egenskapene vi har satt som kriterier.

Det er viktig å huske på at avl ikke skal baseres på egenskaper hos ett enkelt individ, men dokumenterte egenskaper i samtlige hunder bakover i stamtavlene må tas med.

Gode jaktegenskaper vil komme om begge foreldrene og deres forfedre har dette.

 

No publishing of material on this page without the authors permission / Ingen publisering av material på denne siden uten forfatters samtykke